Produkter
Hodekål er en robust og lagringsdyktig kultur med lang tradisjon i norsk grønnsaksproduksjon. For å oppnå jevne, faste hoder med god kvalitet kreves det riktig sortvalg, god etablering og stabile vekstforhold gjennom hele sesongen.
Denne dyrkingsveiledningen gir en praktisk oversikt over de viktigste tiltakene for en vellykket produksjon av hodekål – fra planting til høsting og lagring.
Sorter
Hodekål deles inn i tidligkål, høstkål og vinter- eller lagerkål, med ulik lengde på veksttiden. Tidligkål har kort veksttid på rundt 60.70vd, høstkål/vinterkål trenger omkring 115-120vd. Valg av sort avhenger av bruksområde og ønsket lagringsevne. Til tidlig produksjon brukes eks: Parell, som gir lette og sprø hoder. Castello passer godt til høstkål og kortere lagring, mens Bartolo er den ledende sorten til vinterlagring med kompakte og lagringssterke hoder. Lennox har god smak og fin form, men lagrer noe kortere, for mere info se sortsliste LOG.no.
Jord og jordtype
Hodekål kan vokse på de fleste jordarter, også tung leire, men de beste resultatene oppnås på moldholdig sandjord med god drenering. For tidlig produksjon er lette, varme jordarter å foretrekke, mens tyngre jord gir bedre lagringskvalitet for vinterkål. Optimal pH ligger mellom 6,5 og 7,0. God forkultur er viktig, og kløverrik eng som pløyes ned gir et godt grunnlag for næringsforsyning og jordstruktur. Hodekål etterlater mye organisk materiale og dype rotkanaler, men bør ikke dyrkes for ofte på samme skifte da risikoen for klumprot øker.
Gjødsling
Hodekål har et høyt næringsbehov. I konvensjonell dyrking tilsvarer normgjødsling omtrent 26 kg nitrogen, 3 kg fosfor og 22 kg kalium per dekar ved normal konsumavling. Tilførselen gis gjerne gjennom fullgjødseltyper som YaraMila 12-4-18, eventuelt i kombinasjon med husdyrgjødsel. I økologisk dyrking er slike mineralgjødseltyper ikke tillatt, og man baserer seg på 2–4 tonn husdyrgjødsel per dekar, forkulturer med kløverrik eng og eventuelt organiske handelsgjødsel som pelletert hønsemøkk. Tidligkål trenger raskt tilgjengelig næring tidlig i vekstsesongen, mens vinterkål har hovedbehovet seinere når hodene vokser til.
Oppal av småplanter
Oppal av hodekål gjøres vanligvis i pluggbrett med 96 hull (VF96). Store plugger gir tryggere etablering, men tar større plass. Små plugger kan fungere dersom det er mulighet for overgjødsling under oppalet. Bruk en stabil og næringsrik oppalsjord med god struktur for å unngå rotsnurr og for å sikre et aktivt rotsystem.
Start med å så og dekke brettene med plast i to dager på kjøl. Frøene spirer best ved 18–20 °C, og temperaturen bør senkes til 12–15 °C straks spirene er kommet opp for å unngå strekningsvekst. Videre bør temperaturen ligge på 15–20 °C om dagen og 10–15 °C om natta. God lysdekning er avgjørende – planter som står for mørkt blir lange og svake og gir dårlig resultat i felt. Oppalet varer normalt 4–6 uker.
Plantene bør være jevne og friske ved utplanting. Lange planter med rotsnurr eller lilla farge (næringsmangel) bør kasseres. Herding skjer siste uke før utplanting, ved gradvis lavere temperatur og redusert næringstilgang. Plantene kan settes ute noen dager før utplanting for å herdes mot vind og temperatur, men bør dekkes med fiberduk hvis det er kaldt.
Etablering av plantebed
Plantebedet må lages under lagelige forhold for å unngå jordpakking og strukturskader. Jorda bør være godt drenert, jevn og smuldret, men ikke for fin. Falskt såbed kan brukes for å stimulere ugras til spiring som så bekjempes før planting. Nedbrytbar plast kan brukes for å øke jordtemperaturen og redusere ugras, men jorda må være lagelig når plasten legges. Grunngjødsling bør være innarbeidet i jorda før planting.
Planting og etablering
Plantingen skjer vanligvis fra slutten av mai og utover, avhengig av jord og klima. Småplantene bør være jevne og kraftige, og plantes så dypt at toppen av pluggen er i flukt med jordoverflaten. For sommer- og høstkål er en radavstand på 50–55 cm og planteavstand på 30–35 cm vanlig, noe som gir ca. 6 000 planter per dekar for vinterkål. Etter planting er det viktig med god vanning, 15–20 mm, for å sikre etablering. Fiberduk kan brukes for å øke temperaturen og beskytte mot insekter.
Vanning
Hodekål har stort vannbehov, særlig i fasen der hodene vokser til. Jevn tilgang på vann gir bedre utnyttelse av gjødsla og reduserer risikoen for sprekking. På lette jordarter må det vannes oftere med mindre mengder, rundt 20 mm per gang, mens tyngre jordarter kan få større mengder sjeldnere. Ujevn vanning gir lett kvalitetsfeil. Vanning bør skje før plantene viser visnesymptomer, og under varme og tørre perioder kan behovet være opp mot 30 mm per uke.
Fiberduk og insektnett
Fiberduk eller insektnett bør legges over plantene rett etter planting for å beskytte mot kålflue, kålsommerfugl, kålfly og kålmøll. Nettet gir samtidig en temperaturøkning, men bør fjernes når plantene begynner å bli store og risikoen for varme- eller fuktighetsstress øker.
Ugrasregulering
God ugrasstrategi starter før planting med stubbharving eller falskt såbed. Første radrensing må skje tidlig, helst på frøbladstadiet, og gjentas med en ukes mellomrom fram til plantene dekker radene. Gåseføtter, fingerhakker og hyppeskjær er vanlige redskaper. Hodekål tåler hypping godt, og dette kan bidra til å begrave ugras og stabilisere plantene.
Høsting
Tidligkål er høsteklar etter 60vd uker, mens vinterkål høstes sent på høsten før frost (12-13 uker). Moden kål kjennetegnes ved faste, godt fylte hoder. Høsting må skje skånsomt for å unngå skader, og det bør stå igjen to dekkblad som beskyttelse. Kål som skal lagres må ikke høstes overmoden, da lagringsevnen da blir dårligere.
Lagring
Optimal lagringstemperatur for vinterkål er 2-3 °C med 90–95 % relativ luftfuktighet. Under slike forhold kan gode lagringssorter holde seg 4–6 måneder. Plastforede kasser kan brukes dersom luftfuktigheten er lav, for å hindre uttørking.
Denne ukeplanen er et utkast og en veiledning, ikke en fast oppskrift. Tiltakene må alltid vurderes fortløpende ut fra vær, jordforhold, sortsvalg og lokale forhold. Planen gir en oversikt over når ulike arbeidsoperasjoner vanligvis skjer i dyrking av hodekål, men produsenten må justere etter egne erfaringer og situasjonen i feltet.
