Dyrkingsveiledning for løk

Jord og jordtype 

Løk trives best i moldrik, lett jord med god struktur og drenering. Jord med mye stein eller tung leire gir ujevn form og dårlig kvalitet. Optimal pH er 6,0–6,5, og kalking er ofte nødvendig på sur jord. God jordstruktur er avgjørende, siden løk reagerer sterkt negativt på jordpakking. Vekstskifte er viktig: det bør gå minst 4 år mellom løkvekster på samme areal, og opptil 5 år på lett jord. Korn med gjenlegg og grønngjødslingsvekster er gode forkulturer fordi de forbedrer jordstruktur og organisk innhold. 

Gjødsling 

Næringsbehovet til løk er relativt moderat, men presis timing er avgjørende. Normalt behov er 6–10 kg nitrogen (N), 2–3 kg fosfor (P) og 10–12 kg kalium (K) per dekar. Kalium er spesielt viktig for kvalitet og lagringsevne. På sandjord kan det være behov for Patentkali eller andre kaliumgjødsler om sommeren. Grunngjødsling kan gis med husdyrgjødsel, kompost eller pelletert hønsegjødsel. I konvensjonell dyrking brukes ofte fullgjødsel eller NPK-typer ved setting, supplert med tidlig delgjødsling (f.eks. kalksalpeter. Mangel på bor eller svovel kan redusere avling og lagringskvalitet, så jordanalyser bør følges nøye. 

Etablering av plantebed 

Såbedet må lages under laglige forhold, jorda bør være smuldret, stabil og fri for ugras. Det anbefales å bruke falskt såbed 1–3 uker før setting for å redusere frøugras. Løk trenger jevn sådybde for å sikre lik spiring og utvikling. 

Såing og planting 

Setteløk er den vanligste metoden i Norge. Setteløk (15–25 mm) settes fra ca. 15.–20. april for de minste størrelsene, og fra ca. 1. mai for de største. Optimal settedybde er 4–5 cm. Anbefalt settemengde er 25 000–30 000 løk per dekar, tilsvarende ca. 6–8 cm planteavstand på 40–50 cm radavstand. Jemn dybde er avgjørende for jevn spiring. 

Planteløk brukes mest til salatløk (f.eks. Exibition). Her dyrkes småplanter i torvblokker eller pluggbrett og plantes ut fra slutten av april til midten av mai. 

Vanning 

Løk har grunt rotsystem og krever jevn fuktighet gjennom hele sesongen. Behovet er ca. 25–30 mm per uke, avhengig av jordtype og vær. På sandjord må det vannes oftere med mindre mengder. Ujevn vanning kan gi sprekk, hulrom og redusert lagringskvalitet. Dryppvanning gir best presisjon, men overrisling brukes også mye i praksis. 

Fiberduk og insektnett 

Fiberduk kan brukes i etableringsfasen for å fremme tidlig vekst og beskytte mot løkflue. Insektnett gir best beskyttelse mot løkflue og bør ligge tett inntil bakken for å hindre innflyging. Duken/nettet fjernes når plantene er godt etablert og risikoen avtar. 

Ugrasregulering 

Løk er svak konkurrent mot ugras, særlig tidlig i kulturen. Strategien må være flerleddet: falskt såbed, flamming 1–2 ganger før spiring, tidlig radrensing (før ugraset passerer frøbladstadiet) og håndluking. Ugrasstrategien må tilpasses forholdene hvert år, og systematisk arbeid kan redusere behovet for håndluking. 

Sjukdommer og skadedyr 

De viktigste sjukdommene er løkbladskimmel, fusarium og løkgråskimmel. Forebygging gjennom vekstskifte, frisk sette-/planteløk og god drenering er avgjørende. Løkflue kan gjøre stor skade, men spesialnett gir god beskyttelse. Nematoder kan bli et problem ved dårlig vekstskifte. 

Høsting og lagring: 

Løk til lagring må høstes på riktig tidspunkt og håndteres skånsomt for å oppnå god holdbarhet. Stokkløping og groing er de største utfordringene. Risikoen for stokkløping øker med store setteløk, sørlige sorter, kjølig vår og dyrking langt nord, men reduseres ved bruk av varmebehandlet setteløk og sorter med lav stokkingsrisiko. Groing fremmes av høy lagertemperatur og sein høsting, mens kjølelager (0–2 °C), rask tørking og sterke sorter hemmer groing. 

God skallkvalitet er avgjørende for både utseende og lagringsevne. Avskalling øker ved høy tørketemperatur, lav luftfuktighet og mye håndtering, men reduseres hos sorter med sterkt skall og ved jevn tørking. 

Løk bør høstes når rundt halvparten av bladene har lagt seg og røttene løsner. Totrinnshøsting med bakketørk i 10–14 dager anbefales, men direkte høsting med bladkutting øker risikoen for sjukdom. På lager må løken tørkes raskt ned til papir­tørr hals med god luftgjennomstrømning og maks 25–27 °C i tørkefasen. Deretter lagres den best ved 0–2 °C og 60–70 % relativ luftfuktighet. Stabil temperatur og god ventilasjon er nøkkelen til å hindre groing, sjukdom og kvalitetstap.