Produkter
Knutekål er en rask og takknemlig kultur som egner seg godt for norske dyrkingsforhold, både på friland og i tidligproduksjon. Den karakteristiske oppsvulmede stengelen utvikler seg over bakken og gir et sprøtt og mildt produkt med kort utviklingstid.
Med riktig sortvalg og jevn vekst kan knutekål gi høy avling og god kvalitet gjennom store deler av sesongen. Kulturen stiller krav til jevn tilgang på vann og næring for å unngå oppsprekking og trevlete konsistens, og egner seg godt i intensive produksjonsopplegg med flere hold gjennom sesongen.
Jord og jordtype
Knutekål trives best i moldrik, næringsrik jord med god struktur og jevn tilgang på vann. Den liker lett sand- og siltjord som er godt drenert, men tåler også tyngre jordarter dersom strukturen er god. Den bør dyrkes på jord med pH 6,5–7,5 for å unngå problemer med klumprot.
Gjødsling
Knutekål har en kort veksttid og trenger rask tilgang på næring. Gjødselnormen er 21 (18–25) kg N, 3 (2–4) kg P og 17 (16–20) kg K per dekar. Det er viktig å dele nitrogentilførselen i to, med grunngjødsling ved planting og eventuell delgjødsling når veksten er i gang. Kalium er avgjørende for jevn knolldannelse, mens bor og kalsium forebygger kvalitetsfeil som sprekker og bladnekroser.
Oppal av småplanter
Knutekål kan både direktesås og forkultiveres. I Norge er forkultivering mest vanlig for å sikre tidlig og jevn avling. Frø sås i pluggbrett 4–6 uker før utplanting. Spiretemperaturen bør ligge på 18–20 °C, og etter spiring bør temperaturen senkes til 12–15 °C for å unngå strekningsvekst. Småplantene skal være kompakte, mørkegrønne og fri for skader. Herding skjer den siste uken før utplanting, med lavere temperatur og redusert vanning.
Etablering av såbed
Såbedet bør være jevnt, fritt for ugras og godt laglig. En smuldret jordstruktur sikrer god rotkontakt og rask etablering. På tidlige hold kan fiberduk eller insektsnett brukes både for å øke temperaturen og for å beskytte mot skadegjørere.
Planting og etablering
Utplanting kan skje fra mai når jorda er laglig og frostfaren er liten. Plantene settes med 25–30 cm avstand i raden og 40–50 cm mellom radene. Etter planting er det viktig med god innvanning, 15–20 mm, for å sikre rask etablering.
Vanning
Knutekål trenger jevn fuktighet gjennom hele vekstperioden. Ujevn vanning kan føre til at knollen sprekker eller får treaktig konsistens. Behovet ligger på 20–25 mm per uke, avhengig av jordart og værforhold. På sandjord må det vannes oftere i mindre mengder, mens leirjord kan vannes sjeldnere med større mengder.
Fiberduk og insektnett
Fiberduk og insektnett er effektive tiltak mot kålflue, kålsommerfugl og jordlopper. Dekket bør legges på umiddelbart etter planting og fjernes når plantene har etablert seg og bladverket dekker radene.
Ugrasregulering
Ugras må kontrolleres tidlig i sesongen. Falskt såbed kan være en fordel før planting. Etter utplanting brukes mekanisk radrensing og håndluking ved behov. Når knutekålen har utviklet seg godt, skygger den selv for mye av ugraset.
Høsting
Knutekål høstes når knollen har nådd 7–10 cm i diameter. For store knoller blir ofte treaktige og mindre smakfulle. Høsting kan gjøres flere ganger etter behov, da knollene utvikles gradvis. Bladene kan også brukes som grønnsak.
Lagring
Knutekål lagres best ved 0–1 °C og 95–100 % relativ luftfuktighet. Under gode forhold kan den lagres i opptil 2–3 måneder. For ferskkonsum bør den helst brukes kort tid etter høsting, da kvaliteten gradvis reduseres under lagring.
Dyrkingsforløp
Under finner du et typisk dyrkingsforløp for knutekål. Planen er ment som en veiledning, ikke en fast oppskrift, lokale forhold og tilpasning må alltid gjøres.
